En ny bestemmelse i forskrift om bruk av kjøretøy – § 3-2a – innfører for første gang en veilednings- og dokumentasjonsplikt for transportforetak ved transport av gods med høy risiko.
Det som er nytt er ikke at sjåføren har ansvar – det har alltid vært tilfelle. Det nye er at transportforetaket nå har et selvstendig tilleggsansvar for å legge til rette for korrekt lastsikring gjennom veiledning, nødvendige opplysninger og i noen tilfeller skriftlig dokumentasjon.
Bransjen reagerer. Tungt.no beskriver situasjonen som «full forvirring» – og det er ikke overraskende. Vi har satt oss grundig inn i regelverket og forklarer det her.
Bestemmelsen gjelder deg som transportforetak når du transporterer gods med kjøretøy over 3 500 kg. Det avgjørende er hvem som faktisk gjennomfører transporten, uavhengig av om kjøretøyet eies, leases eller lånes. Bestiller, speditør eller vareeier faller utenfor – med mindre de selv opptrer som transportforetak.
Dokumentasjonskravet gjelder ved transport med høy transportrisiko. Dette inkluderer blant annet:
Gods med høyde-/breddeforhold over 3
Betongelementer
Stålcoiler og annet stålmateriale
Kabeltromler
Pappkomprimatorer
Stående papirruller
Krokløftcontainere
Dokumentasjonen skal beskrive hvordan godset skal sikres og hva slags sikringsutstyr som skal benyttes. Den skal være tilgjengelig for føreren senest i forkant av lasting, medbringes under transporten og kunne fremvises ved kontroll.
Et praktisk spørsmål mange stiller er om én mal per godstype holder, eller om det kreves ny dokumentasjon per lass. Statens vegvesen har bekreftet at én mal per godstype normalt er tilstrekkelig for standardiserte transporter, så lenge forholdene er like og sikringsmetode og utstyr er de samme.
Det følger av § 3‑2a at dokumentasjonen som minimum skal angi:
Dette tilsvarer det som i praksis kan beskrives som en form for «lastsikringsoppskrift», hvor det fremgår:
Dokumentasjonen må være tilstrekkelig konkret til å kunne etterprøves ved kontroll.
Det er per juni 2026, ikke fastsatt krav til standardisert format.
Dette innebærer at:
Så lenge den:
Dokumentasjonskravet er ment som et hjelpemiddel for fører. Ved kontroll vil kontrollørene undersøke om føreren har sikret lasten i henhold til dokumentasjonen.
Statens vegvesen har signalisert at de starter med veiledning og rådgiving, og strammer til etter hvert. Det betyr at konsekvensene ikke nødvendigvis er store på dag én – men kravet er reelt og håndhevelsen vil øke. De som etablerer gode rutiner nå, slipper å løpe etter når kontrollene skjerpes.
En god dokumentasjonsrutine trenger ikke være komplisert. Det holder i utgangspunktet med noen enkle grep.
I AdmMit sin HMSK-modul kan du opprette og lagre sikringsdokumentasjon per godstype, knytte den til transportoppdrag og gjøre den tilgjengelig for sjåfør digitalt – klar til å fremvises ved kontroll.
NLF og Statens vegvesen er fortsatt i dialog om detaljer, og det vil komme ytterligere avklaringer om hva som er tilstrekkelig dokumentasjon for ulike godstyper.
Bestemmelsen er ny, og det legges til grunn at:
Vi følger dette tett og oppdaterer artikkelen vår løpende med ny informasjon.
Ja, alle foretak som utfører godstransport med kjøretøy over 3 500 kg. Det er ikke begrenset til store selskaper – også enkeltpersonforetak og mindre transportører omfattes.
Statens vegvesen har bekreftet overfor AdmMit at dokumentasjonskravet er knyttet til den konkrete transporten – men at det ikke kreves helt ny dokumentasjon for hver enkelt transport dersom transportene er tilsvarende i art og gjennomføring.
I praksis betyr det at én mal per godstype normalt vil være tilstrekkelig for standardiserte transporter som kabeltromler eller papirruller, så lenge forholdene er like og sikringsmetode og utstyr er de samme.
Dersom transporten avviker – for eksempel ved kombinasjon av ulike godstyper, eller endringer i vekt, størrelse eller plassering – må dokumentasjonen tilpasses eller utvides. Dokumentasjonen må alltid være relevant for den konkrete transporten.
Dokumentasjonen skal medbringes under transporten og kunne fremvises ved kontroll. Manglende dokumentasjon kan gi reaksjoner – men Statens vegvesen har signalisert at de i første omgang prioriterer veiledning fremfor sanksjoner.
Etter dagens regelverk faller vareeier og avsender utenfor § 3-2a. NLF har i høringsarbeidet pekt på dette som en skjev ansvarsfordeling i transportkjeden.
Dokumentasjonskravet gjelder ved transport av gods med høy transportrisiko. § 3-2a lister opp følgende:
I tillegg utløses kravet ved spesialtransport etter § 5-7 (transport tillatt uten dispensasjon, men med dimensjoner utover normaltransport) og § 5-10 (transport med tidsbegrenset dispensasjon), som eksempelvis husmoduler, tømmer i hele stammer og landbruksmaskiner.
Er du usikker på om din transport omfattes, anbefaler vi å ta kontakt med Statens vegvesen eller din bransjeorganisasjon for en konkret vurdering.
Ja. I HMSK-modulen kan du opprette lastsikringsdokumentasjon per godstype, knytte den til oppdrag og gjøre den tilgjengelig digitalt for sjåfør. Ta kontakt for en demo.
«Vil du se hvordan AdmMit løser dokumentasjonskravet i § 3-2a? Vi viser deg en kort demo – helt uforpliktende.»
Support på norsk/engelsk
Integrert med din hverdag
Gratis opplæring